SCOTT WINKLER OG MEG // SCOTT WINKLER AND ME

Scott Winkler og meg

En «da jeg spilte mot…-historie»

Scott Winkler fra Asker var et av Norges mest lovende ishockeytalenter og ble draftet av Dallas Stars i 2008. Fem år senere døde han brått i en alder av 23 år. Dette er min historie om det store talentet:

Få ting er mer spennende og fascinerende enn å se et ungt talent for første gang. Å se den som virkelig skiller seg ut i mengden og får motstanderne til å sperre opp øynene og spørre seg selv «er han/hun her virkelig like gammel som meg!?».

Å merke seg navnet og spisse ørene hver gang man hører det igjen, fordi man virkelig vil at denne unge utøveren skal nå til toppen, så vi kan være med på reisen. Det er disse utøverne vi «dødelige» lever ut våre drømmer igjennom, og som gjør idretten, og relasjonene den knytter mellom utøvere og supportere, så unik.

Her hjemme har mange fulgt ferden til spillere som Mats Zuccarello og Martin Ødegaard. Og jeg kan vedde på at en del av deres motstandere i tidligere alder har gjort det same. Personlig har jeg kun hatt en slik opplevelse i hele mitt liv, og i hele min akkurat passe gode hockeykarriere for Elverum. Men det er noe jeg aldri vil glemme.

Kampen jeg spilte mot Scott Winkler.

Det var Dragons Cup i Hamar. Jeg tror jeg var 12 år, kanskje 13. Det er for så vidt ikke så viktig. Vi hadde spilt noen kamper tidligere i turneringen. Jeg kan ikke si om vi hadde tapt eller vunnet, men jeg tipper det første. Elverum er ikke akkurat en hockeybastion. Det er egentlig ikke så mye jeg husker fra den turneringen. Bortsett fra kampen mot Frisk Asker og Scott Winkler.

Ryktene om han hadde nådd laget mitt omtrent det sekundet vi tråkka inn i OL-amfiet før den første kampen på fredagen. Rykter om en helt utrolig spiller som var «dobbelt så rask som alle andre» og som «kunne finte ut hvem som helst». Ryktene går riktig nok fort i Hedmark uansett, men jeg har aldri opplevd noe sånt før. Og i alle fall ikke med en ishockeyspiller på 10-11 år.

Helt på tampen av turneringen skulle vi møte Frisk Asker og endelig se med egne øyne hvor god denne Winkler-fyren var. Og det tok vel omtrent sju sekunder før jeg skjønte at ryktene gikk for en grunn. Jeg hadde aldri sett noe lignende. Det første jeg husker var at han var overraskende stor. Ikke gigantisk, men større enn de vi vanligvis møtte som var 89/90-årgang. Og han var omtrent dobbelt så rask som alle andre. Det føltes i alle fall sånn når han fløy forbi deg. Og tro meg, jeg fikk kjenne på den følelsen flere ganger.

Han hadde en enorm evne til å bygge opp fart der andre ikke klarte det, og i de senere årene har det slått meg at han må ha hatt meget gode skøyteferdigheter for alderen. For balansen og smidigheten hans var helt rå.

Vi tapte selvfølgelig. Med god margin. Scott Winkler scoret og serverte målgivende pasninger på rekke og rad. Og jeg husker at jeg tenkte «Nå har jeg spilt mot Norges neste ishockeystjerne».

Jeg glemte aldri den kampen, eller opplevelsen. Aldri har jeg sett så unike ferdigheter og tilnærmet ubegrenset potensial på så nært hold. Og jeg glemmer aldri da jeg så at han var blitt draftet av Dallas Stars i 2008, 89th overall. For første gang i mitt liv kunne jeg si «han har jeg spilt mot».

Jeg fulgte han faktisk litt i USHL da han spilte for Cedar Rapids Roughriders i 2008/2009. Jeg har faktisk et avisutklipp om Scott Winkler fra lokalavisen i Cedar Rapids liggende på loftet et sted, som jeg fikk tilsendt av en bekjent som er fra Cedar Rapids. Iblant lever vi i en ganske liten verden…

Jeg tenkte flere ganger på om han kunne klare å slå igjennom i NHL og hvor god har virkelig kunne bli. Det fikk vi dessverre aldri vite.

For litt over to år siden ble Scott Winkler funnet død hjemme hos foreldrene i Asker. Han var 23 år gammel. En stor tragedie for hans familie, venner og alle som kjente han.

Jeg gjorde ikke det. Jeg hilste aldri på han og kan ikke si ett ord om hvordan Scott Winkler var som person. Men det er utrolig hvordan vi påvirker mennesker rundt oss uten å vite det, og hvordan andre påvirker oss.  De tre periodene jeg spilte mot han den gangen i OL-amfiet i Hamar har limt seg fast i hodet mitt, og kommer til å bli værende der.

Jeg vil aldri glemme følelsen av å se et fenomen på skøyter dundre imot meg samtidig som jeg panisk sa til meg sjøl at «han her må ha spist flybensin, veksthormoner og sjela til Pavel Bure til frokost».

Jeg vil aldri glemme den gangen jeg spilte mot Scott Winkler.

Så takk for minnet, Scott. Hvil i fred.

Publisert 18. juli 2015 av Torgrim Bakke (Kilde: http://nhlprat.com/scott-winkler-og-meg/)

///

Scott Winkler and Me

A “when I played against…” story.

Scott Winkler from Asker was one of Norway's most promising hockey talents, and got drafted by the Dallas Stars in 2008. Five years later he passed away suddenly at the age of 23 years. This is my story about the great talent:

Few things are more exciting and fascinating than watching a young talent for the first time. Seeing “the one” that really stands out in a crowd and who makes opponents widen their eyes and ask themselves, "is he/she really the same age as me!?".

Noting the name and carefully listen every time you hear it again, because you really want this young athlete to reach the top, and you want to be in on the journey. It is through these athletes we "mortals" live out our dreams, and which makes the sport and the relationships it creates between athletes and fans, so unique.

1348294

In Norway, many have followed the journey of players like Mats Zuccarello and Martin Ødegaard. And I can bet that many of their opponents at a young age has done the same. Personally, I have only had such an experience once in my life and throughout my “decent enough” hockey career for Elverum. But it is something that I will never forget.

The match I played against Scott Winkler.

It was Dragons Cup in Hamar. I think I was 12, maybe 13 years old. I guess that’s not really important. We had played a few games earlier in the tournament. I can’t say whether we had lost or won, but I guess the first. Elverum is not exactly a hockey bastion. It's really not that much I remember from the tournament. Apart from the game against Frisk Asker and Scott Winkler.

The rumors about him had reached my team about the same second as we trampled into the Olympic amphitheater before the first game on Friday. Rumors of an unbelievable player who was "twice as fast as everyone else" and that "could fake out anyone." Rumors are known to travel fast in Hedmark, but I have never experienced anything like that before. And in any case, never about a hockey player that was 10-11 years old.

Right at the end of the tournament, we were going to meet Frisk Asker and finally see with our own eyes exactly how good this Winkler guy was. And it took about seven seconds before I realized that the rumors went around for a reason. I had never seen anything like it. The first thing I remember was that he was surprisingly large. Not gigantic, but larger than players we usually met who were born 89/90. And he was indeed about twice as fast as everyone else. At least it felt like it when he flew past you. And believe me, I got to know that feeling several times.

He had an enormous capacity to build speed where others failed, and in recent years it has struck me that he must have had very good skating skills for his young age. Because his balance and agility was completely insane.

We lost of course. By a wide margin. Scott Winkler scored and had several assists in a row. And I remember thinking, "Now I've played against Norway’s next ice hockey star '.

I never forgot that game, or the experience. Never have I seen such unique abilities and virtually unlimited potential at such a close range. And I'll never forget when I saw that he had been drafted by the Dallas Stars in 2008, 89th overall. For the first time in my life I could say "I have played against him." I actually followed him a little in the USHL when he played for Cedar Rapids Roughriders in 2008/2009.

I actually have a newspaper clipping about Scott Winkler from the local newspaper in Cedar Rapids laying in the attic somewhere. A friend who is from Cedar Rapids sent it to me. Sometimes we live in a pretty small world...

Several times I thought about whether he would manage to breakthrough to the NHL and how good he really could become. Unfortunately we never got to find out.

For a little over two years ago, Scott Winkler was found passed away at his parents’ house in Asker. He was 23 years old. A great tragedy for his family, friends, and all who knew him.

I did not. I never greeted him and cannot say one word about how Scott Winkler was as a person. But it's amazing how we affect people around us without even knowing it, and how others affect us. The three periods I played against him that time at the Olympic amphitheater in Hamar is stuck in my head, and I will never forget it.

I will never forget the feeling of seeing a phenomenon on skates thundering towards me while I franticly said to myself that "this guy must have eaten aviation fuel, growth hormones and the soul of Pavel Bure for breakfast."

I will never forget the time I played against Scott Winkler.

So thanks for the memory, Scott. Rest in peace.

Published 18. juli 2015 by Torgrim Bakke (Source: http://nhlprat.com/scott-winkler-og-meg/)